Bye bye Norway, hello France

Sånn, da var jeg tilbake igjen i Montpellier. Det føles bra, nå har jeg vært og hentet litt av tingene mine i den gamle leiligheten. Nå merker jeg hvor mye mer jeg har i forhold til da jeg kom hit for to år siden. Hvordan skal jeg få alt dette hjem igjen når jeg en gang flytter tilbake? Det blir ikke lett.

På torsdag skal jeg skrive meg inn på universitetet. Det blir deilig å få det unnagjort så jeg kan melde meg opp på fag. Må også finne ut hvor jeg skal ta kjøreopplæring (Silje skal lære å kjøøre!). Jeg hadde også lyst å begynne på teater, men vet ikke om jeg tør og har lyst lenger.. Det varer fra september til slutten av juni, det er ganske lenge, 3 timer hver uke: En time sang, en time dans og en time teater. Tenker også det kan bli vanskelig å få tid til det, elelr det blir vel ikke det om jeg har nok lyst til det. Jeg har én gratis prøvegang, så får se hva jeg gjør. Hadde lyst å reise litt dette året, i feriene. Vet ikke om vi har øving i ferien, det må jeg finne ut også. De er visst veldige strenge, ikke så glade om vi ikke har gyldig grunn (sykdom) for å ikke komme på øvingene. Og kommer vi for sent kan læreren nekte oss adgang. Skjønner jo det, men ble litt skremt av at det sto i reglementet.

Ellers er jeg gangske trøtt og sulten, fra i morgen slutter jeg av dette juksefasteriet sånn at jeg blir litt mindre tafatt.. Forresten dukket det opp i posten fra "aksjon mot sult" et skriv om at de trenger fort penger, 1 milliard mennesker i verden (1 av 6 personer) sulter. Jeg har aldri visst hvordan det er å gå en hel dag uten mat før, det er ikke så veldig kjekt. Men jeg kan ihvertfall spise etter en dags faste er over. Å ikke vite når neste gang man får noe å spise eller om det i det hele tatt blir noen neste gang, jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være. Man kommer inn i en ond sirkel: Du blir sliten og mer og mer avhengig av å få tilført næring, samtidig som evnen din til å skaffe deg det blir svakere og svakere.. Du er helt avhengig av at noen andre hjelper deg. 1 milliard mennesker! Det er helt vilt! Og det verste er at vi har mulighet til å gjøre noe med dette, vi har midlene, sult er ingen ukurerbar sykdom. Det trengs bare mat, og videre midler til framtidig produksjon av egen mat (husdyr, korn, brønner etc). Hvert sjette menneske på jorden!!