Memento

I've decided to write this in case I one day wake up with a serious dementia or that I only have a really bad day. It's to remind me how wonderful life was (and hopefully will continue to be), how extremely lucky I am having a boyfriend that i love more than anything, having extraordinary friends who care for me and a family that will always be there for me. I'm starting to have a better comprehension of life and what to do about it. And I'm happy with it. I don't feel any pointlessness anymore. Even though I know I'm just a tiny person that a priori can't do any big change and that my life isn't worth much if you look at the society today. People die everyday in wars, because of hunger, in natural catastrophies, of lifestyle-diseases and in accidents. There are so many people dying everyday that we just don't care anymore. They become a number.

Why should my life have any more value than theirs? On the other hand, it makes me feel that there IS a reason to live, there IS something I can accomplish. That something has to be done or else our mother-earth won't take it for much longer. It's our duty to fight the system we've been put into. I didn't create it, and I sure won't accept it. The first tool in a war is knowledge.

Hipp hurra

.. då var eg blitt 22 år. Fantastisk. De siste 13 timene og 15 minuttene har jeg virkelig merket endringer fra i går. Det er på sånne "store" dager at du føler deg ensom når ingen av vennene dine er der. Enten det er fordi de er i Norge og du ikke er der eller fordi de har reist hjem til sine respektive land eller rett og slett er på ferie. På bursdagen din.
Så hjelper det ikke akkurat på at det er fotball-VM og kjæresten din sitter klistret fast til skjermen. Det hjelper ikke i det hele tatt. Eneste gleden du har er å se hvor mange som tenker på deg, via facebook. Noen som du til og med aldri virkelig har kjent, som du kanskje gikk på ungdomsskole med eller på barneskole med og som siden da du aldri har snakket med, ikke engang over facebook.
Er dette folk som virkelig tenker på deg eller vil de bare sikre seg en ekstra bursdagshilsen på sin egen bursdag? Uansett hva tanken bak er så føles det godt å bli husket på, at noen tar seg tid til å skive et par ord til deg. Ingen tvinger de til det. Hipp hurra for meg!