Bivirkning

Så nettopp en dokumentar med Stian og Ole Gunnar. "Side-effects of being an american". Den handlet om folk som tar anabole steroider uten skrupler, hvordan det amerikanske samfunnet gjør at menn føler et krav om alltid å bli sterkere, og dobbeltmoralen i samfunnet (deriblant Arnold Schwartznegger som står og forteller deg at dersom du kjemper hardt, rettferdig og ber til Gud så vil du klare den amerikanske drømmen, mens han selv gjerne aldri hadde blitt kjent og guvernør hadde det ikke vært for at han hadde tatt/tok anabole steroider). Det er skummelt å tenke på hvor langt folk er villige til å gå for å stadig "forbedre seg" og bli anerkjent av andre for det de ser ut til å være. Vi blir styrt av store krefter som gjør at vi aldri blir helt fornøyd med vårt ytre, for noen er det blitt deres viktigste preokkupasjon. Det er trist. Jeg har ikke lyst at det skal være MIN eneste, det irriterer meg i det hele tatt at det er noe jeg bryr meg om. Se på meg, nå går jeg ut en tur for å pleie egoet med solarium og en løpetur. Ikke fordi jeg får latterkrampe av å ligge og grille huden med kreftfremkallende UVA og UVB-stråler, og jeg får ikke orgasme av å løpe for å si det sånn. Men én ting får jeg jo: Av en eller grunn stiger selvtilliten to hakk og den gode samvittigheten lager en behagelig ro i sjelen idet jeg kommer heseblesende inn døren og en glad hund kommer og slikker svetten av hendene mine.