Fant ut det kanskje var på tide å få frem penn og papir igjen (haha). Merkelig dag i dag. Ikke at det har skjedd noe særdeles spennende, men føler meg merkelig, som jeg (vi?) alle gjør av og til.. Etter bare to timer på skolen (klarte å forsove meg så gikk glipp av første forelesning) og et middelmådig sjokoladestykke som liksom skulle trøste meg, men som endte opp som et irritasjonsmoment fordi jeg hadde så store forhåpninger at bare jeg fikk i meg litt sukker og sjokolade kom jeg til å føle meg bedre. Men nei. Det endte med et sterkt behov for å komme meg hjem så fort som mulig og samle tankene. Og det gjorde jeg. For andre gang siden jeg kom her har jeg prøvd å meditere. Dvs sette meg ned i en behagelig stilling, sette på rolig musikk og la tankene flyte frit mens jeg kjenner etter hvordan pusten går. Det er grådig behagelig! Etter ikke mange minuttene føler du deg helt avslappet, litt døsig, men uten å være trøtt av den grunn. Faktisk skal en halvtimes meditasjon gi deg mer energi enn en halvtimes høneblund. Ihvertfall så måtte jo spørsmålet poppe opp i hodet mitt: Hvorfor blir jeg ofte urolig og rastløs?
Etter en kort analyse, konkluderte jeg med at jeg er en overanalytiker med tendenser til sosialangst. Jeg bruker for mye tid på å analysere hvordan andre oppfatter meg at jeg ikke alltid klarer slappe av og ha en naturlig samtale. Jeg kom også til å tenke på at det kanskje har noe med at jeg har et veldig unyansert bilde av hvem jeg er og hvordan jeg er å omgås med. Samtidig hjelper det ikke å leite etter svaret på disse spørsmålene hos andre, fordi alle er forskjellige med forskjellig bagasje og dermed oppfatter vi hverandre forskjellig. Dermed finnes det heller ikke noe konkret svar på "hvordan jeg er".
Så hva gjør jeg? Kommer det til å gå over av seg selv? Kanskje. en venninne av meg har fortalt meg om hypnose og hvilke underverker det kan gjøre. Selv sluttet hun å røyke for 9 måneder siden etter én eneste seanse med hypnose.. Denne uken skal hun tilbake til hypnotisøren for å få bukt med et unaturlg forhold hun har fått til mat (noe hun tror kommer av at hun har hatt et vanskelig forhold til moren gjennom oppveksten). Jeg er spent på å se hvordan det går, kanskje det hadde vært noe for meg òg?
mandag 5. oktober 2009
Abonner på:
Kommentarer (Atom)